Minstemann

Først av alt må jeg si tusen takk for kommentarene på blogginnlegget i går. Det setter jeg stor pris på:) Mye av bloggingen handler om arkivering slik en av dere skrev. Jeg har selv angret flere ganger på at jeg slettet min gamle blogg. På grunn av at jeg har glemt hvilken pinnestørrelse jeg strikket med sist jeg bruke det samme garnet eller at jeg skulle hatt link til en oppskrift jeg har brukt osv, eller andre små ting. Bare det å finne ut når man lagde en spesiell ting. Nå har jeg lyst til å blogge, så da kommer det nok flere innlegg fra meg fremover:)

Minstemann i huset, en liten pusekatt ble 7 måneder her 13. november. Han har siden vi hentet han i sommer vært høyt og lavt, veltet blomster, knust blomsterpotter, gått på kjøkkenbenken, klatrer i trær og gjort annen ugang, men uansett har vi blitt så utrolig glad i han. Nå har han blitt litt roligere med tiden og godt er det;)

I går var vi hos veterinæren og fikk kastrert han. Jeg var inne hos han til han sovnet. Veterinæren gjorde det hun skulle og vi tok han med hjem. Da lå han i buret sitt å sov. Han sov i godt over to timer, og det tok lang tid før han kom til seg selv igjen her hjemme. Da prøvde han å gå litt, sovna igjen, gikk litt, sov litt...

Her ligger han og sover på gulvet før han våknet igjen. Først på ettermiddagen begynte han å bli litt mer pigg. Han fikk tre nye leker i går og de orka han ikke leke mye med. Først i dag er han helt seg selv igjen, for nå spretter han rundt her og er veldig kosette.

Her ligger han i sofaen for noen uker siden og koser mens jeg strikker på babyteppet. Han har måtte lære seg at strikketøy og garn ikke er noe han skal leke med. Det har han skjønt, for det er bare en sjelden gang han prøver å ta etter garnet. Lille søtingen :)